(Aschehoug 2004) 339 sider
Geir Gulliksen og Håvard Syversen er begge kongsberggutter, Håvard riktignok vokst opp i Saggrenda. Begge har derfor god bakgrunn for å legge handlingen i boka til Kongsberg. Boka blei lansert på Energimølla høsten 2004 i forkant av Norges og Kongsbergs første krimfestival. Den blei også presentert under selve krimfestivalen, men om det egentlig er krim, skal vi komme tilbake til.
Noe som er spesielt med denne boka, er jo at det er to skjønnlitterære forfattere som skriver ei bok sammen. Det er ikke noe nytt verken i Norge med Bing og Bringsværd friskt i minne eller innen krimlitteraturen med Sjöwall og Wahlöö, de svenske krimforfatterne. Men det er ikke så ofte en ser dette nå til dags. Dagens teknologi med e-post har gjort dette mulig, og forfatterne selv sier at det er umulig å si hvem som har skrevet hva da dette er helt sammenblandet mange steder, ja i samme setning. Spesielt er det også for Kongsberg om vi kaller dette krim. For da er dette den første krimbok med hovedhandling fra Kongsberg på 165 år. Den forrige var «Mordet på maskinbygger Roolfsen» av Mauritz Hansen!
Det er også forfatternes første forsøk på å skrive krim, eller kanskje heller skjønnlitteratur med innslag av krim hvor drap blir oppklart først mot slutten av romanen. Dette er ikke noen actionroman, men har innslag av både detektivarbeid og spennende handling. Men først og fremst er det skildring av Kongsberg og omegn og miljøet og fiktive personer i byen.
Og det kan sies med en gang, for en kongsbergenser i dag er boka et ”must”, og jeg tror nok kongsbergfolk vil få mest ut av boka. Ikke at forfatterne har skrevet bare for byens innbyggere, men er man kjent i byen og omegn, tror jeg det er morsommere å lese boka enn om en ikke er det.
Hovedpersonen i boka er 19 år gamle sommervikar Åse Evje i Lp med far på Bergverksmuseet og bopel på Baneveien. Ellers er det typiske kongsbergnavn som går igjen, men også særegne navn som Kravik (fra Nore selv om personen er bosatt på Darbu). Vi blir tatt med rundt i byen, inn på skoler, får høre om jazzkonserter og føle miljøet på sommeren. Vi kjenner godt igjen badeplassen på Kjennerudvannet og kan nærmest følge handlingen meter for meter både til lands og til vanns. Sandsværingene får sin opplevelse ved Berg skole, og kongsbergenserne ser for seg Åse og journalist Åsen ute på verandaen i Lp-huset i Bekkedokk mens toget kjører forbi. Her er det mange artige skildringer. Handlingen blir mer og mer spennende, og forfatterne legger ut visse spor, så det er ikke umulig selv å oppklare drapet som skjer. Hvor sannsynlig enkelte episoder er når det er på det mest kritiske i handlingen, kan nok diskuteres, men gutta klarer å få opp spenningen i alle fall. Noen handlinger kan virke umotivert tatt med i starten, men vi ser tydelig sammenheingen mot slutten av romanen.
Som sagt, dette er ei bok kongsbergfolk har glede av og ikke minst å spinne litt videre på. Episoder og personer som beskrives, for selv å se dem som en blanding av fiktive og reelle personer i miljøet, kan være artig. Hiv deg på boka så fort som mulig om du ikke allerede har lest den!
Omtalt av
Dag Kristoffersen