Kort historikk om Kongsberg gymnas/Kongsberg videregående skole

Av Dag Kristoffersen

Det som etter hvert   blei Kongsberg gymnas, hadde jo røtter tilbake til 1720. Derfor 300-årsjubileum og jubileumsboka som kom i 2020. Fra 1787 blei den kalt for Den lærde skole. Fra 1806 Kongsberg middelskole. Så i en periode 1812-24 var den nedlagt. På ny blei det en offentlig skole fram til 1895 hvor blant annet Norges (og kanskje verdens) første detektivromanforfatter var bestyrer, Maurits Hansen. Så blei skolen kommunal, altså drevet av Kongsberg kommune. De første åra kun som middelskole. Men så blei det satt i gang en privat 1. gymnasklasse i 1921, og dermed blei det våren 1924 Kongsbergs første kull med artianere, 16 stykker. Det var russetog 17. mai, men ikke spor i lokalavisene som omtaler noen russeavis.

Det offisielle navnet var Kongsberg kommunale høyere allmennskole for det var jo både middelskole/realskole og gymnas. Mange gikk bare tre år på middelskolen, men noen tok to år på middelskolen og tre år på gymnaset. Noe som var vanlig helt til ungdomsskolen blei innført. Første ungsdomsskolekull på Kongsberg, var artianere/russ i 1973. Så dermed var det reint gymnas fra 1970 som da hadde flytta fra Tråkka og til Glabak.  Ny struktur fra engelsk – og reallinje kom i 1977 med flere linjer og valg. Da Kongsberg gymnas og Kongsberg handelsskole blei slått sammen i 1989, fikk skolen navnet Kongsberg videregående skole, forkorta KVS. Neste sammenslåing kom i 2007 da alle videregående skolene blei slått sammen under navnet Kongsberg videregående skole.

Russeavisene på Kongsberg gymnas (og for KVS etter 1994, samt den sammenslåtte KVS etter 2007)

Den første vi har fått tak i «O Kongsberg», er fra 1927. En av «ansvarshavende» var Erik Brofoss, som seinere blei både finansminister og sjef for Norges Bank.  Etter søk i lokalavisene har jeg ikke funnet noen før dette. Den neste (og først registrerte) som er registrert i lokalavisene kom i 1932. Men den har vi ikke fått tak i. Heller ikke 1935 som har et stort oppslag i Kongsberg Dagblad.  Men alle som kom etter krigen, fra 1946 har vi fått tak i. Og det vil bli lagt ut flere. Pr nå, april 2022, har vi bare fått lagt ut de fleste til og med 1960-åra.

Av 71 eneredaktører i perioden vi har oversikt over, var 22 jenter. Men det skjer et skifte i 1990-åra, da tok jentene over. De siste 10 åra har det bare vært jenter i redaktørstolen. Første jente som eneredaktør var Marit Sending i 1959. Av navn på russeavisene går det mye i rødt og russ. Russe-mix, Russerøret, Rødsprit og Den røde Pimperøl. Det siste navnet var så populært at det blei brukt både i 1963 og 1972. Etter 2007 er det mer variert. Retro, Trekant og i 2014 Grunnlovsruss. Siste papiravis som kom ut, var Russeavisa Kongsberg 2019.

Forandringer har selvsagt skjedd, ikke minst etter at det blei flere og flere russ. Fra en stor midtside hvor bilder av hver enkelt russ var satt inn i en tegning med et nummer som gjenspeilte nummeret på russeverset på sidene etter. Seinere blei det russevers med bilde. Som åra gikk blei det for tungt kanskje å lage russevers om hver enkelt og i de siste russeavisene er det bare noen i hver klasse som har fått russevers. Av andre ting som har gått igjen er russearrangement, samt sitat av mer eller mindre glupe lærerutsagn.  Selvsagt er det mye internhumor i avisene, men også mer eller mindre humoristiske innslag. Smaking av øl og vin blei standard i de seinere utgavene av avisene.  Men nå ser det ut til å ha blitt slutt på russeaviser i papir, eller russeaviser i det hele tatt på Kongsberg. Siste utgave var vel omtrent et enmannsforetak av Emilie Kampen Kolberg, og dermed starta det med Erik og slutta med Emilie, så langt.

 

Under er alle avisene