Kort historikk om Tinius Olsens skole
Av Dag Kristoffersen
Bakgrunnen for Tinius Olsens skole ligger langt tilbake i historien. På en måte var Kongsberg tekniske aftenskole/Lærlingeskolen, Kongsberg kvinnelige industriskole, Formannskolen og Kongsberg yrkesskole før 1959, bakgrunnen for skolen.
Tinius Olsen, sønn av skjeftemaker Ole Thorstensen. Hadde utvandra til USA, fått patent på en materialstrekkmaskin, starta en bedrift som ennå lever i beste velgående. Han tjente mye penger og tenkte da tilbake på egen oppvekst i fødebyen og donerte mye penger til ulike institusjoner og formål. Det som lå han mest på hjerte, var mangel på teknisk utdanning i hjembyen. Så han donerte et stort fond for bygging av en egen teknisk skole. Dette skjedde i 1920-åra. Det varte og rakk, men endelig i 1959 kunne ny skole realiseres. Alle de tidligere linjene som nevnt over blei integrert i den nye skolen og nye utdanningslinjer kom til, optikk, ingeniør, fagskole osv.
Så blei det oppretta ei datalinje med allmennfag som førte til eksamen artium, altså tilsvarende de som da var på gymnaset. I tillegg var det ei linje som spesialiserte seg på realfag. Så fra 1984 kunne elevene som gikk ut derfra, ta på seg rødrussklær og med disse kalte de seg dataruss. De første åra gikk de inn i rødrusseavisene på Kongsberg gymnas/Kongsberg videregående skole/KVS, men fra 1989 lagde de egen russeavis.
Pr april 2022 kan vi presentere en del av disse. Resten vil vi etter hvert legge ut når disse filene er ferdige.
Russeaviser på Tinius
Fra 1989 fikk vi altså russeaviser på Tinius. (Skolen blei jo alltid benevnt bare som Tinius, sjelden Tinius Olsens skole). Da fikk Kongsberg to rødrussaviser, og det var sikkert litt konkurranse med avisa på KVS. Tiniusrussen var langt færre, dvs. ikke så mange «å ta av» for å kunne danne en redaksjon, men det betyr ikke så mye om en har driftige og kreative personer. Og det ser vi også etter hvert at avisene blir bedre og bedre. Men allerede første året har redaksjonen klart å fylle 32 sider. Redaktørene Hanne Lislien og Ingrid Steinmoen kunne være fornøyde med «TOS’ lille røde».
Året etter var de oppe i 40 sider. Alle elevene i 3. klasse skulle jo presenteres, og de var jo ikke så mange som på skolen på Glabak, og de begynner å bli selvsikre når de kaller avisa «TOS Teknisk Orientert Superruss». Malen er stort sett den samme som i alle russeaviser. Kjønnsfordelingen på gjennom tidene på redaktørene er 8 jenter og 7 gutter. I 2004 blei avisa kåret til Buskeruds beste russeavis med redaktørene Marita Bjerke og Siri Helene Lia med avisnavnet «Bakrus(s)». Et typisk navn som også kan betegne hva de ofte skreiv om – rus og festing. Nå måtte det nok være noe samarbeid med KVS-russen også så avisene ikke fikk samme navn samme år. I 1996 kalte de russavisa for «Laagendalskomposten». Antagelig et spark til lokalavisa som jo på folkemunne ellers har hatt navn som Arket og Jugendalen, men det var i «gamle dager. Tiniusrussen var så ivrige at etter at skolene var slått sammen, våren 2007, kom de med egen avis «Silvereye», og dermed var den historien over.
Under er alle avisene