Arbeidet med nytt panteregister for Kongsberg by må ha begynt tidlig på 1850-tallet, for den første protokollen (som i likhet med de tre etterfølgende siden ble delt i to), er autorisert av Amtmannen i Buskerud 1. august 1853, i følge en påskrift på en innbundet lapp bak. Den siste er autorisert 6. september 1859, så da må arbeidet ha vært ferdig.
Originalene befinner seg i Statsarkivet i Kongsberg, men er også lagt ut på nett under Arkivverket – Digitalarkivet – Skannede tinglysingsdokumenter. Velg «panteregister» i kolonnen til venstre, og så «Buskerud» som fylke – velg ikke «Kongsberg by» som sted, for da kommer av en eller annen grunn ikke disse regitrene med. Litt ned på sida vil en da finne Kongsberg by rekke I, II og III, og det er den sistnevnte vi skal ha.
Arkivadressen er for tida: http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_primreg=kilde&idx_fylke=6&idx_sted=all&idx_textsearch=&js=j
KSH-lag har registeret som et excelark tilgjengelig for nedlasting. Klikk her for å laste det ned.
For hver eiendom er oppført grunnummer, og så følger en kort beskrivelse av eiendommen: Gård med tomt, have og/eller grasløkke, adresse, eventuelle navn, og beliggenhet i forhold til de tilstøtende eiendommene, for det meste ført i sirlig og lettleselig løkkeskrift. Det er herfra de gamle stedsnavnene er hentet og festet til matrikkelnumrene.
Så følger løkkenummeret/numrene, og vær oppmerksom på at her har Bergstaden, Bæver, Tislegård og Dyremyr hver sine nummerserier, som alle fire begynner på nr 1. Numrene for Bergstaden refererer seg til løkkematrikuleringen i 1797, de svarte, håndtegnede, er fra matrikuleringen i 1778, og det finnes kopier av disse matriklene som foliant 84 og 85 i Privatarkiv 171, Morten Thrane Brünnich, i Riksarkivet, med oversikt over eiere, størrelse, leie og nytt og gammelt nummer, slik at en kan finne eierne tilbake til 1778 her.
Numrene for Tislegård refererer seg til et kart som p.t. kun finnes som papirkopi hos Kongsberg kommune. I Statsarkivet, arkivet fra Jarlsberg og Larvik amt, Grevskapene II Larvik, 45 diverse, eske 2 1695-1785 Sandsvær, Tislegård, ligger et manntall over løkkeiere, og en takstforretning, fra 1744, en dom av 1754 om utvidelse av løkker, og en oversikt over grunnleie av tomtene for 1775.
Noe eget, godt kart som viser løkkenumrenene på Dyremyrs grunn har vi meg bekjent ikke, men fegatenettet kan en finne på kart KS II AII 2a, i Riksarkivet.
Til sist, mot høyre på dobbeltsida, finner en brannmatrikkelnumrene som da var i bruk, og det viser seg at det gjerne er disse numrene som blir brukt når en eiendom skal identifiseres i andre kilder så som folketellinger, og likeledes på kartene som ble produsert av firmaet Krum i 1884 og 1901 med senere tilføyelser.
Ellers er pantregistrene fylt ikke bare med eiendomsoverdragelser og -delinger, men også utpanting for byskatt, brannkontingent og kjøpmannsregninger, skadesløshetserklæringer og arveoppgjør, slik at en ved å kombinere med folketellinger og branntakster kan få vite en masse om enkelte familiers gjøren og laden, og derved få en detaljert sosialhistorie over Kongsberg-samfunnet i en 100 års tid.
Etter hvert som årene gikk og byggevirksomheten tok til på Kongsberg, ble de gamle grunnumrene delt opp etter et stadig mer viltvoksende og ikke konsekvent gjennomført system: Først fikk vi A, B, C og så videre etter numrene når eiendommen først ble delt, og så romertall I, II, III… når disse ble delt, og så a, b, c…, gjerne kombinert med nye løpenumre og så har vi endelig sammenføyingene under felles grunnummer. Det ble etter hvert vanskelig å holde oversikten, og dette er vel en hovedgrunn til at vi fikk nymatrikuleringen i 1932-33 med ett hovednummer og et løpende eiendomsnummer føyet til i kronologisk orden etter hvert som utskillingene gikk sin gang.
Denne panteregisterserien finner en på Digitalarkivet under samme arkivadressen som ovenfor, under Numedal og Sandsvær som Kongsberg by X1 til X11, litt lengre ned på sida.
Det foreligger en trykt oversikt fra 1934. Den er svært nyttig som en første sjekk på matrikkelopplysninger og historikk. Bak i denne er en tabellarisk oversikt over de gamle grunnumrene og de nye hoved- og eiendomnumrene, som Kongsberg Byhistorielag har lagt til 7000 for å få de nåværende grunn- og bruksnumrene, lagt inn på regneark, og forsynt med supplerende notater fra det gamle panteregisteret.
Branntakstnumrene er fra en ny taksering utført i 1846, etter pålegg i lov av 19.08. 1845. Den er ikke digitalisert, og befinner seg i Statsarkivet i Kongsberg under det som i skrivende stund kalles arkivenhet/sti SAKO/A-848/F/Fd/L0007b, og med ryggtekst Magistratarkivene, 5 Kongsberg, brannkasser, Branntakstprotokoll 7b 1846 – 2/8 1856. Den lister først opp det reviderte nummeret fra 1837-taksten, som en finner på Arkivenhet/sti SAKO/A-848/F/Fd/L0007a, med ryggtekst Magistratarkivene, 5 Kongsberg, brannkasser, Branntakstprotokoll 7a 6/6 1837-25/7 1846. Så kommer det nye brannforsikringsnummeret, og en ganske detaljert beskrivelse av bygningene, med lengde, bredde, høyde, taktekking, antall dører og vinduer, skorstein, kjeller og iblant ned til hvor mange rom som er rappet.
Denne taksten er ført fram til grunnummer 458, fra grunnummer 459 er brannforsikringsnumrene ført med /1856 (eller senere årstall, for nybygg) etter. En skulle etter dette tro at det kom en ny takst i 1856, som en fant å legge til grunn i panteregisteret, for å få med det nyeste nye, men det er i alle fall ingen slik takst å finne på Statsarkivet. Neste protokoll, nr 8, gjelder for en ny taksering gjort i 1868. Heller ikke i Riksarkivet synes det å ligge noen.
Det mest nærliggende å gjette på, er at den har gått tapt, men en stikkprøvemessig gjennomgang av bruk av brannforsikringsnumrene i årene etter, synes å vise at det ikke foregikk noen omnummerering da, det er tallene fra 1846 som er blitt brukt, med tillegg av a, b, c… for nybygg nær de gamle.
Så da kan vi om sider gå over til selve oversikten:
Første kolonne (A) merket G.nr. er de nåværende grunnummerene. Her følger først noen eiendommer som jeg har satt til 0, da de må ha blitt sammenføyet med andre før det nye nummersystemet ble tatt i bruk i 1932-33. De er i alle fall ikke mulig å finne i dette, men er tatt med for oversiktens skyld, da de eksisterte som egne eiendommer og tildels også som brannforsikringsobjekter før den tid.
Så kommer seks eiendommer som ved en grenseoppgang på 1930-tallet ble lagt til den daværende Øvre Sandsvær kommune. Deretter kommer de nå gjeldende grunnumrene, på 7000 og noe.
Kolonne B merket B.nr. er tilsvarende de nåværende bruksnumrene.
Kolonne C merket Gl.nr. er de gamle panteregister-numrene fra 1850-tallet.
Kolonne D merket Gl.un. er de tilhørende undernumrene som utviklet seg i løpet av de påfølgende 80 årene.
Kolonne E merket B 1846 er brannforsikringsnumrene fra 1846-takseringen, slik de er notert i panteregistret, med tilføying av årstall der dette ikke er 1846.
Kolonne F merket Løkkenr. viser til de tre seriene løkkenumre for Bergstaden, Dyremyr og Tislegård grunn
Kolonne G merket Jus viser til en juridisk konstruksjon som var særegen for Kongsberg: B står for bygrunn, Ø.S. står for Øvre Sandsværs grunn, altså grunn tilhørende landbrukseiendom innen Kongsberg bys daværende grenser – dette hadde bl.a. som konsekvens at odelsretten til landeiendommer gjaldt for disse. Skillet framgår av registeret helt bakerst i oversikten fra 1934.
Kolonne H merket Grunn viser til hvilken grunneiendom det enkelte grunnummer hørte til: – (strek) = bygrunn, Bd = Bekkedok, Br = Brenne, Bæ = Bæver, D = Dyremyr, H = Hedenstad, Kj = Kjennerud, La = Laugerud, Lo = Loftstuen, N = Nymoen, Ny = Nyhus, SR = Store Rud, Sk = Skavanger, Sø = Sølvverket, T = Tislegård.
Kolonne I merket Gammel adresse viser til hovedadressen og
Kolonne J merket Underadresse viser til hhv. hovedadresse og alternativ el.underadresse slik det er oppført i panteregistrene. OBS vær oppmerksom på at disse navnene kan gjelde store løkkeeiendommer, og de «smitter» over på parsellene etter hvert som de deles fra, mens de opprinnelig gjaldt «hovedbølet». Det kan forvirre litt når en overfører dem til moderne kart, f.eks. kan felt som vi ville si ligger i Sulusåsen, være rubrisert under Eikerveien.
Kolonne K merket Anmerkninger er alt mellom himmel og jord en har merket seg under gjennomgang og sammenligninger, viktig og uviktig om hverandre, og langt fra komplett i noe henseende for noen av de emnene som er tatt opp der.
20.09. 2012 OAH