(Gyldendal 1994)
Lise Knudsen er kongsbergjente f. 1962 og er komponist og musiker ved siden av sin forfattergjerning. Hun har utgitt minst 14 bøker, mest barne- og ungdomsbøker. I 2007 fikk hun Språklig samlings litteraturpris, og i 2009 var hun årets fylkeskunstner i Buskerud.
Novemberlys er hennes debutantbok. Og den er språklig presis og lett å følge.
Det brukes mange stedsnavn her, så det er lett å føre historien til Kongsberg og Hedenstad. Vi følger jenta Anne over ei uke og kapittelinndelinga er på dager, fra en tirsdag til og med en mandag i november. Dagen er kort i november mye skumring og mørke, og dette kan nok preger menneskesinnet og Anne til en viss grad.
Det starter med en busstur med skolebussen og ut fra beskrivelsen er vi i Hedenstad. Familien kan se ned på den flombelyste, hvite kirken. Hun kan se Skrimfjella også. Anne er 17 år, og vi følger henne og familien. Hun er opptatt av skole og formidler at hun fikk fire pluss på historieprøva om Romerriket. Broren Steinar er en god bror å snakke med. Begge to er lett kjennbare med de vanlige utfordringene ungdommer står over for.
Vi blir også med på skolen som er plassert vei ei elv med fossestryk 100 meter lengre ned, og det passer med Nybrufossen. Så ei jente fra Sandsvær som går på allmennfag ved Kongsberg videregående skole, er det boka handler om. Har en gått på skole der selv, vil en kanskje også kjenne igjen en liten grå mann med små briller og nervøs mine. Hun kaller historielæreren Dølsplass som jo er et kjent kongsbergnavn, men ikke navnet på den gjeldende læreren selvsagt. Faget historie trigger nok hennes egen historie også. Og hun tar med seg Aslak som hun er forelska i, i tankene tilbake til romertida. Så da er vi rett inn i ungdomstida; forelskelse, skole, fritidsaktivitet, her i musikkorpset og selvsagt dagdrømmene.
I det hele vil en som har vokst opp på Kongsberg kjenne seg godt igjen i miljøet og beskrivelsene. Så starten av boka gir mange gode beskrivelser av miljøet. Hun er helt klart opptatt av fortida og blander dagdrømmene sine med tida 2000 år før i Romerriket. Samtidig som hun får et forhold til Aslak, leser hun Kristin Lavransdatter og parallellene blir da Anne og Aslak med Kristin og Erlend.
Samtidig blir vi dratt med i angsten hun har, en angst som er noe diffus. Samtidig syntes hun det er deilig å leve. Sjalusi og vanskeligheter driver tankene hennes, og hun kompenserer noe med å plassere seg selv i historien hun har lest. Og det veller opp ting hun har fått fortalt om sin egen familie fra krigens dager som ikke alltid er like hyggelig. Men boka ender opp med en forsoning med en skitur nede ved Lågen som blir en slags ny start, og de skal legge alt bak seg, hun og Aslak og gå sine egne spor. Det ender med at de nesten går seg bort og Aslak skader seg i beinet. Men de kommer over det, og livet går videre. Novemberlysets grå matthet…., men det er en kontur av gull.
Omtaler Dag Kristoffersen