(Aschehoug 1965)
Vanligvis har vi ikke omtalt skjønnlitteratur som kom ut for mange år siden, men ingen regel uten unntak. Vi markerer i år 70 år siden krigen kom til Norge og Kongsberg. Samtidig fikk vi anbefalt den 45 år gamle boka av lokalhistorisk interesserte i Sandsvær, ikke minst ut fra den historiske og språklige siden i boka. Derfor denne omtalen.
For 45 år siden ga den da 29 år gamle l Fridtjof Bernt Lande, født og oppvokst på Lande nedafor Skollenborg i tidligere Ytre Sandsvær kommune, ut sin debutbok. Han var lærer i Oslo på den tida og bor i dag i Trondheim. Han var 4 år da krigen kom og må derfor ha tilegna seg kunnskap om 30-åra og krigen som boka handler om, fra andre om har opplevd dette i distriktet. Og han har plukka opp mange gode historier viser det seg.
Boka er helt klart lagt til Sandsvær ut fra beskrivelser og episoder, selv om dette ikke nevnes konkret, men navn som Gravenfoss og Skullestad er spesielt lokale. Av andre steder som beskrives som passer nøyaktig med bygda og byen er bl.a. at det var steinullfabrikk i «Byen» og en bunker tyskerne hadde under krigen, da på Haugnes/Nes. Episoden med det norske Fokkerflyet som nødlandet på Hagen-jordene like ved i april 1940 passer også, selv om det brukes andre navn. Heistadmoen er plassert ved «Ytterfoss» (Hvittingfoss) hvor det også var tremassefabrikk. Av andre episoder som skjedde i bygda, er nazilæreren Jørgen Fjellanger som utnevnes av naziregjeringa til sogneprest uten å være teolog. I boka heter han «Olaves Moen».
Vi har altså en roman med handling fra Sandsvær i perioden 1932 til 1945. Vi følger storbonden Oskar Nordbøs vei inn i nazismen. Fra å være mer avvisende, ikke minst etter et møte Quisling har i bygda ved valgkampen i 1933, til å bli en glødende nazist som leder tyske soldater i et angrep på ei hjemmefrontgruppe oppe på ei seter fjellet. To større nazimøter i bygda hvor Quisling og den lokale nazisten Olaves Moe i kjent stil skjeller ut jøder, sosialister og andre motstandere, skildres godt. Den sterke klassemotsetningen mellom arbeidere og bønder kommer også godt fram, ikke minst i kampen der kommunistene har spikra i trærne de uorganiserte arbeiderne skal felle. Nå hadde ikke NS de beste resultatene i noen valg i Sandsvær (Ytre noe bedre enn Øvre), men en kjerne var det som fulgte med inn i krigstida. Lande tar opp temaet om det er aktuelt 20 år etter krigen og antyder vel et svar.
Boka starter i jeg-form og ender i jeg-form, der sønnen til Oskar forteller, men det aller meste i boka er mer i allvitende forfatter-form.
Noe av det som gjør boka enda mer lesverdig, ikke minst i vår tid, er bruk av sandsværdialekt i replikkene. Eks: «Jeg tænkær hæller vi ruslær borti gamlestuæ å tar våre en dram jeg.» Her forekommer også folkelig språk med underlivsuttrykk, som vi kanskje skulle tru ikke var i bruk i litteraturen for 45 år siden.
Tittelen «Ukjent nazist» er underlig, helt til de to siste linjene i boka, så dette er et meget godt litterært grep av forfatteren.
Altså en lokalhistorisk roman fra Sandsvær i både motiv, handling og språk som er verd å lese.
Boka må antagelig kjøpes via antikvariat eller på nettet, eller lånes på biblioteket eller lese den på nett: https://www.nb.no/items/4c78408a3905eeca84aa5ba1055eab40?page=1&searchText=
Omtaler: Dag Kristoffersen