(Kagge forlag 2018)


Håvard Syvertsen er kongsberggutt og skjønnlitterær forfatter. Men i denne boka er det mer en blanding – ei sportsbok, en biografi, et utvida essay – alle med skjønnlitterære kvaliteter – selvsagt. Grunnen til at vi omtaler boka her, er selvsagt det lokalhistoriske tilsnittet. Syvertsen har skrevet skjønnlitterære bøker også med motivet lagt til Kongsberg. I lyset (2002) hvor vi hører om Saggrenda og Kongsgårdsmoen, Et uoversiktlig mørke (2017) hvor vi i en mørk framtid er i byen og i rådhuset/Krona og sammen med skolekompis og kongsbergenser Geir Gulliksen i krimromanen In vivo (2004). Begge var for øvrig i redaksjonen av russeavisa Rø’tid i 1982. I den sist nevnte romanen med et drukna lik i bukta mellom stupebrettet og hyllene i Kjennerudvannet! Har du ikke lest disse, har du gått glipp av tre gode historier.
I Å sykle sier jo tittelen alt. Syvertsen har holdt på interessen han fikk på Kongsberg gjennom bl.a. faren sin, Hans Skalstad som læremester og Pål Henning Hansen som eldre kamerat og felles sykkelrytter. Vi får høre fra Syvertsens barndom gjennom ulike bosted på Kongsberg og ulike treningsritt og konkurranser han var med på i tenåra. Det starter i nåtid i gleden som kommer med våren og den flotte mintgrønne Bianchi-sykkelen han har i stua som skulptur gjennom vinteren i boligen på Kampen i Oslo. Mintgrønn er også permene på boka. Så kommer vårens første sykkeltur og dermed hvert kapittel som en etappe i sykkelrittet, i alt 21. Innimellom er det to hviledager. Dette gjør det enda mer besettende. Vi skjønner veldig godt hvordan og hvorfor dette har blitt og er stadig en besettelse. Vi får selvsagt mye annen sykkelhistorie også gjennom boka. Boka er ikke lang, 126 sider i noe mindre enn A5 format. Og det gjør jo at den er lett tilgjengelig og lesingen blir som et kort sykkelritt. Denne bør i alle fall sykkelinteresserte kongsbergfolk lese!


Omtale: Dag Kristoffersen